| Tittel: | Kontinentalsoklene og EØS – replikk til Andenæs og Bekkedal | | Ansvar: | Finn Arnesen | | Forfatter: | Arnesen, Finn  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Lov og rett | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 | | Omfang: | S. 503–512 | | Serie: | Lov og rett ; 7/2024 | | Emneord: | Debattartikkel | | Innhold: | EØS-avtalen er, med EFTA-domstolens ord, en internasjonal avtale «sui generis which contains a legal order of its own». Dette, at avtalen danner grunnlag for en egen rettsorden, atskilt fra så vel tradisjonell folkerett som EU-rett, samtidig som den har en målsetting om homogenitet mellom de regler som følger av den og de som gjelder etter EU-retten, gir grunnlag for flere EØS-spesifikke spørsmål. Blant disse er spørsmålet om EØS-rettens anvendelsesområde i henholdsvis EU- og EFTA-pilaren.
Temaet for Bekkedal og Andenæs, «EØS-avtalen og kontinentalsoklene», er EØS-avtalens geografiske anvendelsesområde. Ifølge Bekkedal og Andenæs er spørsmålet «ikke hvor EØS-avtalen geografisk gjelder, men når den er anvendelig».
Svaret deres er at EØS-avtalens anvendelsesområde er det samme som i EU-retten, og jeg forstår dem slik at de mener at avtalens anvendelsesområde i EFTA-pilaren bestemmes etter de samme kriterier som EU-rettens i EU. Jeg er ikke uenig i at spørsmålet kan formuleres som de gjør, men kan hverken se at reformuleringen alene bringer mer klarhet eller at den bærer de konklusjonene som trekkes. I det følgende skal jeg forsøke å forklare hvorfor. | | Del av verk: | Lov og rett 7/2024 |
|
|