Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:I hvilken utstrekning kan vitneforklaringer som er avgitt under etterforskningen, leses opp under hovedforhandlingen i straffesaker?
Ansvar:Jens Edvin A. Skoghøy, Tonje Vang
Forfatter:Skoghøy, Jens Edvin A. / Vang, Tonje
Materialtype:Artikkel - elektronisk
Signatur:Lov og Rett
Utgitt:Oslo : Universitetsforlaget, 2005
Omfang:S. 283-307
Serie:Lov og rett ; 5-6/2005
Stikkord:EMK - Artikkel 6 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / Straffeprosessloven (1981) § 296 / Straffeprosessloven (1981) § 297
Note:lov-og-rett/2005/5-6/artikkel/skoghøy
Innhold:Spørsmålet om i hvilken utstrekning forklaringer som vitner i straffesaker har avgitt under etterforskningen, kan leses opp under hovedforhandlingen, reguleres dels av straffeprosessloven § 296 andre ledd første punktum og § 297 andre ledd og dels av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d. Temaet for artikkelen er de begrensninger i opplesningsadgangen som følger av EMK.


På grunnlag av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) må det skilles mellom tilfeller hvor vitnet er til stede under opplesningen, og tilfeller hvor vitnet ikke er til stede. Hvis vitnet er til stede, kan den rett som siktede har til krysseksaminasjon etter EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d, tilfredsstilles ved at siktede får anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet. Dersom vitnet ikke er til stede, kan opplesning ikke tillates hvis en domfellelse utelukkende eller i avgjørende grad må baseres på den oppleste forklaring, og siktede verken da forklaringen ble avgitt,
Vedlegg:- Lovdata Pro
- Juridika
- Idunn