| Tittel: | The effect of subglacial intakes on ice dynamics at Engabreen : Sluttrapport hastighetsmålinger Engabreen: virkning av de subglaciale inntakene på isdynamikk | | Ansvar: | Jack Kohler | | Forfatter: | Kohler, Jack  | | Materialtype: | NVEs utgivelser | | Signatur: | 556(05) | | Utgitt: | Oslo : NVE, 1998 | | Omfang: | 47 s. - ill. | | Klassenummer: | 551.32 | | Serie: | NVE Rapport ; 1998:12 | | Emneord: | Kraftutbygging / Massebalanse / Subglasiale inntak | | Geografiske emneord: | Engabreen / Nordland / Norge | | Note: | Rapporten er på engelsk, med et sammendrag på norsk
Rapportens side 47 finnes som løst ark | | Innhold: | Et omfattende tunnelsystem er bygget ved og under Svartisen for Statskrafts Svartisen Kraftverk. En av tunnelene går under Engabreen, en av de største utløperne av Vestre Svartisen. Subglasiale bekkeinntak har siden mai 1993 fanget opp det meste av avrenningen fra Engabreen. I årene 1990-95 ble det gjort hastighetsmålinger på Engabreen for å dokumentere eventuelle endringer i breens dynamikk som følge av de subglasiale vanninntakene. I denne rapporten brukes noen av disse hastighetsdataene sammen med to forskjelleige modelleringsmetoder, en bredynamisk modell og en kraftbalansemodell, for å evaluere om endringene i breens dynamikk kan skyldes de subglasiale inntakene. Röthlisbergers (1972) modell for subglasial drenering forutser en invers sammenheng mellom en stabil vannføring og gradienten i vanntrykket som er nødvendig for å føre denne mengden vann. Ved å redusere vannføringen nedstrøms inntakene forventes en økning i basalvanntrykket. Dette fører videre til en økning i basalglidning.Det er ingen
direkte observasjoner av subgiasiale vanntrykk. Likevel, de følgende indirekte bevisene tyder på en økning i basalglidning. 1.Hastigheten har økt overalt på Engabreens nedre del. 2.Istykkelsen har minket like nedenfor inntakene, men har øket ellers. 3.Hastighetsøkningen kan ikke skyldes økningen i tykkelse alene. 4.Reduksjon i istykkelse nedenfor inntakene er i samsvar med flytting av is på grunn av raskere basalglidning. 5.Breframstøtet i perioden 1994-95 er i samsvar med økt tilførsel av is fra området nedstrøms inntakene. 6.Bredynamikkmodellen som er styrt med observerte og rekonstruerte massebalanseverdier kan ikke modellere breens framrykking i 1994-95 uten at modellen bruker høyere basalglidning nedenfor inntakene i årene etter 1993. 7.Kraftbalansemodellen som bruker observerte overflatetøyningsverdier for å estimere basal skjærspenning indikerer at basal skjærspenning økte nedenfor og minket ovenfor inntakene i årene etter 1993.Den markerte framgangen til brefronten i 1994-95 var uten tvil påvirket av
de subglasiale vanninntakene. Likevel, normale variasjoner i bretykkelse og hastighet som følge av varierende massebalanse synes å være i samme størrelsesorden som forandringen som skyldes inntakene, og framstøt ville derfor ha funnet sted selv om inntakene ikke hadde vært der. Denne konklusjon kan trekkes både på grunnlag av at andre brearmer i Svartisenområdet har rykket fram samtidig, og utfra modelleringsresultatene. I hvilken grad framstøtet i 1994-95 ble forsterket av etableringen av inntakene kan estimeres ved å sammenligne to bremodell-scenarier; det første med høyere basalglidningsverdier nedenfra inntakene i årene etter 1993, og det andre med uforandret basalglidning. Med en økning i glidningshastighet når isbreen sin maksimalposisjon etter 10 år og går frem nesten 290 m relativ til 1993 frontposisjonen, mens med uforandret basalglidning rykker breen fram 110 m over 25 år. | | Eier: | NVE | | Eksemplar: | 2. (2 tilgjengelige) | | |
|
| 1.ex | Tilgjengelig | | NVE | NVE Biblioteket | | 556(05) | | | 2.ex | Tilgjengelig | | NVE | NVE Biblioteket | | 556(05) | |
|
|