| Tittel: | Grunnvannsanalyser av skråninger | | Ansvar: | forfatter: Panagiotis Dimakis | | Forfatter: | Dimakis, Panagiotis  | | Materialtype: | NVEs utgivelser | | Signatur: | 556(05) | | Utgitt: | Oslo : NVE, 2013 | | Omfang: | 98 s. - ill. (noen kol.) | | ISBN/ISSN: | 978-82-410-0943-3 / 1501-2832 | | Klassenummer: | 556.32.01 | | Serie: | NVE Rapport ; 2013:75 | | Emneord: | Grunnvannsmodeller / Hydrologiske analyser / Skråninger | | Note: | Har bibliografi | | Innhold: | Sammendrag: For å forbedre vår forståelse av hvordan grunnvannsendringer i en skråning påvirker skråningens stabilitet, har vi brukt en grunnvannsmodell (FEFLOW) for å utføre simuleringer som kunne belyse forholdene i 5 lokaliteter. Bratte skråninger magasinerer mindre grunnvann. Skråningsvinkelen er viktig ved ekstrem vanntilførsel, men under normal vanntilførsel får vi omtrent den samme responsen uavhengig av skråningsvinkel. I simuleringene har vi definert et høyporøsitets topplag i skråningene. Dette laget påvirker ikke resultatene vesentlig. Det er egenskapene til hovedlaget som dominerer resultatene og dermed er det dette laget som er viktig å kartlegge. Likningene som anvendes for å simulere umettede forhold i skråningen, vil påvirke resultatene mye. Simuleringene viser at overvåkingsstasjoner bør plasseres midt i skråningen for bedre å fange opp endringer knyttet til stor vanntilførsel. Skråninger bestående av løsmasser med store mektigheter vil ha en forsinket respons på vanntilførselen. Overvåkingsstasjoner plassert nederst i skråningen kan fange dette opp, men i de fleste tilfellene vil dette ikke være av interesse for typiske norske skråninger. Simuleringsresultatene er kun avhengige av vanntilførselen bestemt av nedbørprognosene og tar ikke hensyn til lokale eltegenskaper. I modellen observerer vi at stor vanntilførsel har betydelig større effekt på grunnvannsnivået i skråningen om vannmetningsgraden midt i skråningen og målt 40 cm under bakken er 30% eller høyere i forkant av vanntilførselen og meget liten effekt om den er lavere enn 20%. FEFLOW kan ikke brukes som en del av et operativt skredvarslingssystem uten stor innsats for å redusere beregningstiden. Bruk av geotekniske metoder med estimering av sikkerhetsfaktor for å vurdere skredfare, viser at poretrykk målt ved bunnen av løsmassene midt i skråningen gir den beste responsen og kan hjelpe oss med å definere terskelverdier. Alternativet er å bruke vannmetningsgraden som er målt midt i skråningen i en dybde mellom 40 og 50 cm | | Eier: | NVE | | Eksemplar: | 2. (2 tilgjengelige) | | |
|
| 1.ex | Tilgjengelig | | NVE | bibl | | 556(05) | | | 2.ex | Tilgjengelig | | NVE | bibl | | 556(05) | |
|
|